Sebra

Vi har foreløpig ikke sett sebra på nært hold, men vi så en sebraflokk på noen hundre meters avstand da vi var ute på jakt tirsdag.

Oryx

.. er fortsatt den flotteste antilopen i Afrika.

Og alle vi som bade kan ...

.. vi hører hjemme i Badeland. Som svar på Jarles spørsmål poster jeg dette bildet av våre to sjefsbadere - Sondre og Leif, som her koser seg i bassenget ved lodgen, og som også badet i elven Vaal på tirsdag.

Sjiraff

Underveis mens vi jakter er det også mye fint å se. Jeg håper å få lagt ut mer enn bare trofebilder etterhvert. I dagens jaktterreng var det to sjiraffer (som vi IKKE jaktet på). Sjiraffgallopp er ganske kult å se på, men jeg tror kamera mitt fikk heteslag da jeg tok en serie med bilder fra denne galloppen.

For de teknisk interesserte

.. så er jeg koblet opp via en god gammeldags modemlinje. Hastigheten er fantastiske 24 kbps - hvis jeg er heldig ... Så dette er som å være tilbake i steinalderen. I kveld (tirsdag) går det vanvittig treigt. Det regner, så det går enda mye treigere enn i går. Det ser faktisk ut til at jeg må gi opp ...

Jeg har vært logget på i 7 minutter, og mottatt 24.000 bytes. Oppgaven til i morgen, for våre trofaste blogglesere, blir å regne ut den reelle oppkoblingshastigheten.

Atles store dag

Atle har jaktet i Sør-Afrika i fem år, og han er her for sjette gang. Siden den første turen har han jaktet på to flotte dyr - waterbuck og kudu - uten hell. Idag tok Johan oss med til område med mye dyr og flotte dyr. Her var det noe for enhver smak - også for meg som bare
fotograferer.

Her var det bl.a. store flotte oryxer, nyalaer, kuduer og waterbucks. Alt lå til rette for at dette kunne bli Atle sin store dag, men første jaktøkta, der Atle, Tinus og jeg vandret rundt i busker og kratt, var totalt resultatløs. Etter lunsj var vi imidlertid heldigere. En flott waterbuck stod plutselig under et tre - i perfekt avstand. Bang - ett skudd og bukken lå i bakken. Et nytt trofe til Atle. Hornene målte 28 1/2 tomme.

Etter siesta dro vi ut på leting etter en stor, flott kudu som vi hadde sett flere ganger tidligere på dagen. Vi fant flokken, og Atle, Tinus og jeg la ut på jakt etter den. Vi så den et par ganger, men aldri nær nok til at Atle kunne skyte. På toppen av alt nektet kamera mitt å ta bilder - for tredje gang i dag. Vi hadde nesten gitt opp da Johan kalte oss over walkie-talkien. Kuduoksen vi jaktet stod under et tre noen hundre meter unna oss. Vi lokaliserte området, la om kursen og speedet opp. Nå hadde Tinus og Atle tydelig fått ferten av noe. Jeg halset bak, og konstaterte at kamera endelig fungerte igjen.

Da vi nærmet oss området der kuduoksen stod, steg spenningen, og plutselig kom fire kuduer gallopperende forbi oss. Tinus og Atle bråsnudde og løp etter. Jeg lå noen meter bak og så Atle fyre av et skudd, men jeg så ikke dyret. Men det gikk ikke lang tid før jeg forstod at dyret lå i bakken.

Det er vel ingen overdrivelse å si at den-ikke-lenger-fullt-så-unge Kleppe var både glad og stolt da han kunne konstatere at dagens andre trofe var innkassert, og at en fem år gammel drøm var gått i oppfyllelse. Et stort og fint dyr var det også. Hornet målte over 50 tommer.

Waterbuck

Alle dyrebøkene vi har er på engelsk, og alle her nede omtaler dette
dyret som waterbuck. Det latinske navnet er Kobus ellipsiprymnus. Men
hva heter dette dyret på norsk?

Gnu Safaris

Hvordan vi bor? Hvis et bilde sier mer enn tusen ord, så sier kanskje bildet ovenfor alt. Gnu Safaris drives av Johan van Zyl, som har mange års erfaring med jaktsafari i Sør-Afrika. Her får vi kongelig behandling - flotte rom, gode senger (nødvendig, siden det blir for lite søvn hver eneste natt ...), fantastisk god mat (regner med at vi legger på oss til tross for at vi har et nokså høyt aktivitetsnivå fra morgen til kveld) og tilsvarende god drikke.

Drumsticks

Bernhard syntes vaktelkjøtt og vaktelegg var litt puslete for vårt reisefølge, så han bestemte seg for å skaffe til veie skikkelige "drumsticks" (strutselår) til middag i morgen. Legg merke til "nakkeskuddet".

Bernhard "the rainman"

Bernhard "the rainman" har slått til igjen. Regnværet har latt vente på seg i Sør-Afrika, og det er forferdelig tørt her i Fristaten. Men Bernhard har gjort regndansen sin, slik han gjør hver morgen når han knytter jaktskoene sine, og det har gjort susen - igjen. Idag er det øsende regnvær her i Hoopstad, så all jakt er innstilt.

Vaeret har ogsaa gjort Internett vanskelig, saa naa blogger jeg fra en PC i en butikk i byen Welkom. Det tar forever, saa det blir bare en kort melding. Bilder og flere meldinger kommer etterhvert.

Sondre har skutt en gemsbok

Vår PH, Tinus, hadde plukket ut en flott gammel gemsbok-hunn som Sondre skulle få jakte på. Vi tok ut i halv fire tida, og det tok ikke lang tid før vi hadde lokalisert flokken. Et jaktfølge på fem personer la ut etter en flokk på 12-15 dyr. Etter en drøy halvtime var vi endelig på
skuddhold, og Sondre fikk inn to dødelige treff. Men gemsbokken er hardfør, så vi måtte forfølge den enda en drøy kilometer før den lå i bakken - etter at Atle hadde gitt den nådestøtet fra ca 250 meter.

Tinus sitt øyemål sier at hornene er ca 41 tommer. Det er snaut 10 tommer lengre enn farens gemsbok. Det er vel snart på tide at Atle innser at Sondre går faren en høy gang i jakting på Afrikansk vilt?

Bjarte

Gemsbok

I ettermiddagsøkta idag skal Sondre jakte på Gemsbok (Oryx). Personlig
synes jeg det er den flotteste antilopen, og at den tar seg bedre ut
levende enn død. Men det skal bli interessant å delta i jakten på en
Gemsbok.

Bjarte

Det første skuddet

Idag (mandag) var det opp med sola. Frokost før seks, og så bar det avgårde på jakt. Dagens jaktterreng inneholdt både springbok, gemsbok (oryx), gnu, impala og struts. Vi delte oss i to jaktlag. Atle, Sondre og jeg ble med Tinus og Elmarie. Igår kveld måtte Atle dra avgårde til sykehus med Sondre, som hadde fått smerter i bryst/skulder. Det viste seg at den brå overgangen fra varm luft til "kaldt" vann i bassenget hadde fått noen muskler til å trekke seg for raskt sammen. I dag morges var han frisk som en fisk og han fikk æren av å skyte det første skuddet. En flott springbok gikk rett i bakken på første forsøk. Like etter fikk også Atle inn en fulltreffer på en springbok, men han måtte ha to forsøk før dyret lå i bakken.

Første gang i Sør-Afrika

Vel, for Leif og undertegnede er det i hvertfall første gang vi er så langt sør i Afrika. Atle og Bernhard er jo nærmest som lokalkjente å regne, og selv reisefølgets yngstemann - Sondre på 12 - har vært her en gang tidligere. Men nå er vi ihvertfall framme - alle mann.

Flyturen til Johannesburg gikk som en drøm. Alle fikk sove noen timer, men ingen sov så søtt som Sondre og Bernhard (se bilde). Atle og Bernhard brukte litt tid på å tolldeklarere våpnene, men så var vi endelig klar ... Vi ble hentet av Tinus og Elmarie (gamle venner av Atle og Bernhard) på flyplassen. Vi ble servert biltong (sør-afrikansk tørket kjøtt) da vi satte oss i bilen, og så var det en tre og en halv times biltur sørvestover - til Gnu Safaris i Hoopstad, Free State.

Klar for avreise

Så er jeg endelig klar til å reise til Sør-Afrika. Flyet til Oslo går om halvannen time. Møter Atle og de andre der. Forhåpentligvis finner jeg hittegodsen der Atle har lagt billetten min. Atle sjekker inn i god tid før jeg kommer, for han skal tolldeklarere våpen også.

Inspirert av Ufatteligs blogg fra den store Kinaturen satser jeg på å lage en blogg fra denne Afrikaturen. Det er avhengig av mange ting, bl.a. at vi har tilgang på Internett underveis. Vi får krysse fingrene ...

Bjarte

Selvmedisineringen har startet

Billettene lå og ventet, og reisefølget satt allerede i baren da jeg var ferdig innsjekket. Atle har satt oss alle på selvmedisinering (les: inntak av 'Gin & Tonic') av hele gjengen (se bilde).

For de uinnvidde: Tonic inneholder kinin, som er veldig bra mot malaria ...

Flyet til Frankfurt går om en drøy halvtime.

- Nå også med bilde :-)

Bjarte